Måtte bare en liten tur innom for å si at jeg har det bra…. og tusen takk til dere mine venner som har svart meg på siste innlegget og som også har gratulert meg med bursdagen som var… veldig glad for det:)

Jeg har vært så heldig at jeg får bo lenge her jeg bor, og forrige dagen så kom utleier med ett stort lass med ved fra seg selv og han stabla det utenfor hos meg… er evig takknemlig for det altså: Er så heldig å ha verdens beste utleier:))

Også har jeg fått lov til å ha utstilling og salg på Nesoddtangen nærsenteret av smykkene, bildene og strikke/heklertinga mine.. så jeg har tjent akkurat nok til at det er mat for meg denne og neste uka… og det er så flott og godt å slippe hverken å sulte eller å fryse:)

Butikken under meg skal åpnes over jul, som jeg er så heldig at jeg skal få drive når det passer for meg.. så da blir det antikviteter og smykker på Hellvik snart.. og jeg gleder meg stort:)

Jeg har brukt mye energi på å finne kontrollen på alkoholen på kveldene.. men nå begynner jeg å finne den og det er utrolig godt.. og jeg vil slå ett slag for retrettens Rita som har lytta til meg selv om jeg bare er ei hun har kontat med på facebook og hun jobber ræva av seg men har allikevel hørt meg.. så om du vil ha en utrolig sterk bok.. send en mld til retretten og be om boka… som Rita har skrivi.. og den får du gratis.. men de blir utrolig glad om du har bittelitt å bidra med som frivillig i forhold til det økonomiske:)

Leo( min chihuahua) syns kulda er noe dritt.. men han har det bra.. og han er min beste venn fortsatt:)

Med det at jeg prøver å finne mer kontroll på alkoholen om kvelden så gjør det at jeg ikke er sammen med de vennene jeg hadde tidligere.. og det betyr faktsikt at jeg er utrolig mye alene… men jeg er ikke så veldig ensom lenger(som er en følelse) … men veldig mye alene(som er en realitet)… og da er det godt å ha Leo og sønnen:)

DET ER BEDRE Å VÆRE FRISK OG ALENE ENN Å VÆRE SYK MED ANDRE. Og dette gjelder også for de som har menn/kvinner som slår.. snakker av erfaring:)

Moren min døde i sommer og nå har hun endelig mulighet til å sitte “der oppe” og trekke i noen gode tråder som hun ikke har hatt mulighet til før… i sitt liv her… så jeg har forsonet meg med livet, at ting er som det er.. og har gitt slipp på  stresset og mye av det vonde i meg.. og kan glede meg over mange ting som jeg ikke visste om før.. og det er så godt:) Takk mamma for at du gav meg livet!! Og dette fikk jeg også lov og mulighet til å si til henne før hun døde, og hun fikk lov og mulighet til å be om omforlatelse som hun sa.. ( hun var jo av gamle-skolen da.. hehe)

Jeg lager fortsatt smykker, går tur med Leo, bor her jeg har fått bo i snart 3 år.. sønnen blir bare bedre og bedre i forhold til musikken sin… og jeg er utrolig stolt av ham:)!!!!

Ha en suveren førjulstid alle sammen… og jeg skal ikke la det gå så lang tid til før jeg stikker innom her:)

Varme og lys til dere alle:)

Fiskenes verden:)

Bilde jeg har laget i encoustic art:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har ett spørsmål: Hvor mye vil du høre av min historie og min  hverdag?.. skal jeg slutte å skrive om mine dager.. eller er det til hjelp for noen? Om det ikke er det så skal jeg slutte med dette! Vær ærlig med meg please:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fy flate så stolt jeg er altså! Mikael er en av de tolv beste utfra 7000 som var på audition itl å begynne med:)
http://www.tv2.no/play/underholdning/xfactor/siste/?progId=460985&c3.p=1
Dette er linken itl den siste opptreden de gjorde på Beitostølen når det var dommercamp:)

Håper alle stemmer masse på ham på fredag for da er det live-endinger og det er da vi som publikum kan være med å bestemme hvem som går enda videre:)) Ha det utrolig fint alle sammen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er så heldig at jeg får lov til å ha fantastiske mennesker rundt meg som virkelig bryr seg uten fordømmelse på noe vis:)

Jeg har en sønn som tør å ta imot meg selv hvor vondt jeg har det:)

Jeg har to søstre som bare er rett og slett vakre innenfra og ut!!!!

Jeg har vakre Hedda som tenker og ringer meg og er opptatt av at jeg skal ha det bra:) (Kjæresten til Mikael)

Det er flere av vennene til Mikael som har både sendt meg mld og ringt for å høre hvordan det går med meg:)

Gretemor som jeg adopterte som mor (hehe) for 30 år siden, og hun ringer og sier fine ord til meg.  (Hun sa at hun aldri har møtt ett menneske som har søkt å  finne verdigheten i livet så mye som jeg har gjort… er det rart i at jeg ble stum?)

Jeg har ihvertfall funnet ut hvem som er mine venner!!!

Jeg vil takke universet for at jeg og alle jeg er glad i og bryr meg om blir og er beskyttet og at vi alle får hjelp på den veien vi skal gå:)

Også gleder jeg meg til X-faktor på fredag… for da er sønnen.. Mikael.. Endless.. med:)

http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DXdX_O6fKQIA&h=62a49

Dette er en av de siste han har laget:)

Ha en superfin kveld alle sammen:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er ikke for å finne noen unnskyldning men for å finne en forklaring.

Min mor og hennes bror ble lagt i grøftekanten av sin mor og de ble funnet av noen som tok dem med til ett barnehjem på Furuseth. Der bodde hun til hun var 16 år. Hun ble holdt fanget i opptil 3 døgn i kjelleren på dette barnehjemmet blandt rotter og mus, tørt brød og vann var det hun fikk. Hun opplevde overgrep og misbruk på alle plan.

Hvilke forutsetninger hadde hun da for å ha lært noe som helst i forhold til å bli en såkalt god mor? Hvilke erfaringer hadde hun å ta med seg fra noen som helst rollemodeller? Hun hadde ikke lært hvordan hun skulle ta vare på seg selv så hvordan skulle hun kunne ta vare på andre? Hva hadde hun lært om hva kjærlighet var? Hva slags erfaringer hadde hun med å få oppmerksomhet på noe vis? Jeg tenker at får man ikke noen god oppmerksomhet så søker man det vonde fordi oppmerksomhet er tross alt oppmerksomhet for vi alle ønsker å bli sett på en eller annen måte, og i 16 år lærte hun kun hva vond oppmerksomhet var.

Så når hun traff pappa så fant hun seg en snill mann som aldri gjorde en flue fortred, de giftet seg og fikk barn. Mange barn. Oppmerksomheten hun fikk av pappa var bare god, og det klarte hun ikke å ta imot, for hun hadde aldri lært at det fantes godhet, og om det fantes godhet så var det bare ett lureri-spill før det skulle vende seg til å bli ondt igjen, tenke hun ubevisst i den tiden der. Jeg har hatt mange samtaler med henne om hvorfor og hvordan hun , etter at hun og pappa ble skilt, bare fant seg menn som slo henne, tvang henne til prostitusjon osv. Hun rett og slett klarte ikke å håndtere godheten fra pappa, for det var det tryggeste og mest kjente… å bli slått og manipulert på alle vis. Det var gjenkjennede for henne.

Jada hun gjorde mye galt i forhold til oss unga, jada hun ble tilbudt hjelp som hun ikke turde å ta imot, i redsel for å “bli lagt inn” og oppleve det samme som på barnehjemmet.

Jada hun drakk med begge hendene, så jeg som eldste-datter måtte ta vare på de andre søskene mine, jada hun sto og så på at jeg ble voldtatt av kjæresten hennes, jada hun prøvde å hoppe fra verandaen i 4.etg fordi livet ikke var til å holde ut, men vi fikk henne inn igjen. Jada mye vondt , overgrep og misbruk. Men hvilke forutsetninger hadde hun for å gjøre det annerledes? Man gjør så godt man kan utfra forutsetninger til å velge ulke valg , og hun valgte den veien hun kjente til… på bekostning av oss og seg selv.

Når hun opplevde at vi fire barna hennes ble tatt fra henne med makt, så falt hun fullstendig sammen. Dette vet jeg helt konkret ved at jeg har fått igjen kontakt med ei som bodde der vi bodde og hun husker alt sammen. Siden da så drakk hun seg helt borte i 30 år. For 21 år siden klarte hun å slutte å drikke, men mønsteret var der i forhold til avhengighetsproblematikke, så det var bingoen og samlemanien som overtok derfra.

Som sagt så er ikke dette noen unnskyldning for henne men en forklaring på hvorfor hun aldri klarte å være mamma, omsorgsperson  eller fikk til å være sammen med snille menn.

Dette er bare noen tanker midt i en vanskelig prosess, men hun gav oss livet, og nå kan hun hvile i fred! Og vi har klart å gi henne en verdig avslutning på dette livet, og universet har tatt henne med til ett fredfullt sted der hun nå kan hvile etter ett langt og tøft liv!

Hvil i fred!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har bestemt meg for ikke å søke opp min biologiske far ihvertfall ikke før jeg finner en god grunn for det. Plutselig fant jeg en god ro med at sånn er livet akkurat nå, Og ser ingen motiv for å oppsøke en mann som mest sannsynlig ikke vet at jeg fins engang . Hva om jeg stepper opp på trappa til en gammel mann (om han lever) og sier.” Hei jeg er din datter, selv om jeg egentlig ikke har de største bevis for at det er deg som er min far” ?? Hva godt gjør jeg for ham og hans eventuelle familie i den tiden vi lever nå? Hadde dette vært for 20 år siden for da kanskje jeg kunne ha fått oppretta ett slags vennskap eller noe med ham om han hadde villet det.

Kjenner at egentlig kan jeg ikke ta så stort valg akkurat nå.. kanskje jeg ombestemmer meg en dag… men akkurat har jeg nok med å bearbeide min mors død opprydding i huset hennes og begravelsen.

Mikael (sønnen min) har virkelig stilt opp for meg ved å ha passet på leo med en gang jeg har bedt om det, og det har vært så godt for da slipper jeg dårlig samvittighet for Leo også:)

De som har fulgt med meg litt i livet vet at jeg har ikke hatt kontakt med moren min på nærmere 10 år, og jeg må si det var litt av ett sjokk når jeg og søstra mi Monica kom inn i leiligheten hennes, for hun var blitt det vi kaller for en SAMLER eller hamstrer.

Jeg og mOnica har rydda i to døgn der, har tatt dagen fri i dag.. men i morgen skal vi dit igjen etter at vi har snakket med presten. Ettersom begravelsen er på tirsdag  den 7.9.10 på Thorshov kirke kl 13 så må vi prate med ham om hva han skal si ved begravelsen

For meg er det viktig at det blir lagt vekt på hvor mye godt hun klarte å gjøre i disse årene hun har bodd på Thorshov. Jobbet frivillig i kirken, hjulpete naboer og alltid hadde ett smil til folk der. Jeg vil IKKE at det skal nevnes noe som helst hennes evne som mor , men det skal komme frem at hun har hatt ett utrolig tøft liv, fødte 7 barn med dertil barnebarn. Noe annet trenger ikke å bli rippet opp i på noe vis.

Når Monica og meg var i leiligheten den første dagen så satte vi opp døreer og vinduer for å lufte ut litt, og da kom en nabo forbi, stoppet opp så på oss og sa” Er mamma borte?”  Det var tydelig at han kalte henne mamma:) Og når vi sa ja beklager.. så satte han seg rett ned i trappa og hylgråt! Og da var det faktsikt veldig godt å kunne si at det blir begravelse og at vi håpet at han og familien hans kom dit!!

Må fortelle en litt morsom historie midt i alt det vonde: Monica og jeg leiter igjennom ca hundre vesker som moren vår hadde på rommet (husk hun var en hamstrer) Også sier vi at nå går vi på kafe for å spise, og det hadde jammen vært moro å funnet noen kroner å kunne spise for iblandt alle vesker, og i samme sekund sier Monica…”JEG FANT 200 KRONER!!” og jeg ser på henne og hun prøver å brette ut 200-lappen, også sier hun” nEI DET VAR VISST BARE EN HALV 200-LAPP”.. Og da knakk vi sammen i latter for det var jo bare helt tragi-komisk…. men det sier noe om hvor mye “verdier” det var der. Men vi fikk råd til middagen vår allikevel altså hehe:)

I morgen etter preste-praten skal vi rydde mer i leiligheten og på kvelden skal jeg sette meg godt til rette for tv-2 og se på X-faktor for der er Mikael med i år selv om de ikke sender fra Oslo-suditionene i morgen så er det spennende å følge med allikevel:)

Dette er bare noen ord fra ei som er litt nummen, rastløs, bomull i hue og med tanker og følelser som flyr frem og til bake… så å skrive gjørat jeg får landet bittelitte grann, så har du lest alt dette så takker jeg for selskap for i kveld:)

Så vil jeg takke Monica for all den jobb du har gjort med telefoner, bestille timer osv… Dette hadde jeg ikke klart uten deg!

Også vil jeg takke alle jeg ringer til på natta når jeg har drukket ett bittelite glass med vin for mye… jeg er veldig grenseløs i meg for tiden, så jeg vil takke for at dere holder ut med meg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Pappa er ikke min biologiske far har jeg nå fått bekrefta! Etter at moren min døde på lørdag så hentet søstra mi de personlige eiendelene på sykehuset, og i veska lå det ett kort som bevis på at hun har vært blodgiver.

Så det var første gang vi har fått vite blodtypen hennes, og enden på den visa er at ingen av oss søstre har samme biologiske far. Vi jentene har fleipet litt om det.. fordi vi har vært så utrolig ulike på de fleste plan, men pappa var og ble pappa og når jeg spurte moren vår om dette kunne stemme så var det bare fornektelse.

Jeg føler meg i ett tomrom, sveket, bomull i hue, noe ordløs, forvirret, frustrert, sinna, såret, ja i det hele tatt så er det en salig blanding av alle følelser som man kan føle i en sånn situasjon. Jeg har pusteproblemer, angsten river, marerittene på natta er i større omfang med blodige scener der jeg blir sveket av alle….. våkner hundre ganger men fortsetter bare å drømme videre på den samme vonde drømmen.

Jeg skjønner i hue mitt at dette er en del av sorg-prosessen jeg må bearbeide, men det ble plutselig så veldig mye mer… og det viktigste for meg nå er å jobbe med å gi slipp på alt dette, også tar jeg en time av gangen.

Jeg har vært sikker på at pappaen min het Leif i nesten 50 år, men nå vet jeg at pappa fortsatt heter Leif  for meg, men den biologiske faren min heter fra i går: Arve. Og noe mer vet jeg ikke, og på den ene siden vil jeg gjerne vite alt om han, på den andre siden vet jeg ikke helt hva jeg vil gjøre med den informasjonen om jeg får den.. men igjen, her gjlder det å ta en time av gangen.

Jeg takker universet for beskyttelse og at jeg går den veien som er riktig for meg, og at jeg fortsatt får lov itl å være kreativ.

Dette skal jeg gi til Lisa Williams når jeg skal på showet hennes den 14.september:)

Ha en fin dag mine venner!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I disse timer ligger min mor og trekker sine siste åndedrag. Jeg var fast bestemt på å ikke besøke henne for vi har ikke hatt kontakt på noen år, for de gangene jeg møtte henne ble jeg fysisk syk fordi kroppen min ikke hadde glemt alt som hadde skjedd gjennom livet med henne.

Jeg har tenkt, følt , diskutert med meg selv om hva er jeg redd for, skal jeg besøke henne for min egen del, eller for hennes del?… På tirsdag morgen fikk jeg er telefon fra sykehuset.. Lovisenberg.. om at nå ble hun veldig raskt mye dårligere. Jeg ringte Monica (ene søstra mi) og vi kom frem til at vi skulle dra og besøke henne. Jeg visste fortsatt ikke om det var for hennes eller min del, men plutselig var det ikke viktig å få svar på dette, men det viktige var at vi gjorde det som føltes riktig ut.

Vi dro dit, ikke for å tilgi for det har jeg gjort for lenge siden, (selv om kroppen min ikke ville gi slipp på minnene) nei vi dro dit fordi det var det riktige av oss å gjøre. Jeg var kvalm, redd, sjelven, ullen i hue, og bestemte meg for at om jeg klarte bare ett minutt.. så var det bra nok. Det samme var det for Monica.

Etter nesten 45 min så dro vi hjem med en god følelse på å ha fått og gitt en god avslutning, hun ba om omforlatelse, og hun gråt når vi sa at NÅ er vi voksne, og det som har skjedd det er skjedd, og det skal vi ikke tenke mer på, og at vi var venner, og at pappa sto klar på den andre siden for å hente henne når hun gikk over på den andre siden. (Han døde for 18 år siden)

Monica og meg fikk pratet masse i etterkant og bvi var helt enige om at dette var det beste vi kunne gjøre både for oss selv og for henne.

I går fikk vi en ny tlf fra sykehuset om at hun var blitt mye sykere i løpet av natten, og monica og jeg ble enige om at vi skulle informere vår aller yngste søster og den mellomste. Den mellomste søstra valgte å ikke komme, mens den yngste heiv seg i bilen fra Fredrikstad og jeg fra nesodden, så møttes vi alle tre og dro og fikk besøkt moren vår en gang til. Hun var veldig sliten, men kviknet litt til innimellom og ble sååå glad for å ha oss alle der, tårene rant, og vi alle forsikret henne om at vi alle var venner, Hun spurte masse om den mellomste søstra mi, og vi forsikret henne om at hun hadde det bra, og når vi gikk så klarte hun å si( bare så vidt) HA DET BRA ALLE SAMMEN. 

Så gikk vi søstrene sammen ut og spiste litt og fikk prata masse. Jeg har hatt en del kontakt.. sporadisk med henne gjennom årene, mens den yngste har ikke sett sin biologiske siden vi ble tatt fra moren vår av barnevernet for 40 år siden. Vi alle tre jentene og moren vår fikk hver vår måte en avslutning, og det var utrolig godt.

I dag har jeg fått en ny tlf fra sykehuset, og nå får de ikke noe som helst reaksjoner fra moren vår , men hun er fredeligere i kroppen og ansiktet.

Jeg er bare så utrolig glad for at jeg turde å være så voksen så jeg kunne sette meg selv vekk en stund til fordel for moren vår, og denne gangen ble jeg ikke fysisk syk heller, så dette var ment to bee- opplevelse.

Vi alle tre jentene fikk mulighet til å takke henne for at hun gav oss livet, hvordan vi lever livene våre er våre valg, men hun gjorde så godt hun kunne med de midler og ressurser HUN hadde den gangen. Men vi hadde jo ikke vært de vi er uten at hun hadde gitt oss livet som utgangspunkt, og det var godt å få takket for det.

Det har vært tre “rare” dager dette, med latter, med tårer, gode samtaler, med en visshet om at vi har hverandre vi søstre. Tusen takk mine vakre søstre for at dere er det!

Hvil i fred min mor, det er på tide at du får slappe godt av etter ett hardt og langt liv ! Takk for livet du gav meg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette har jeg også gitt bort:)

Sånn ser det ut hengende over stolryggen:)

Har ikke vært så aktiv på bloggen min i det siste, men har laget en del smykker da, så her er det litt bilder denne gangen:) Ønsker alle sammen en superfin sommer videre:)

Og har du lyst til å se smykkene mine på ordentlig, så kan du ta deg en tur til Årvoll gård i Oslo, på søndag fra 12-16 for da skal jeg være på marked der:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sånn ser det ut på meg:)

liggende:)

Nærbilde Ha en fin pinse alle mine venner:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende