http://annhelensdesign.blogspot.com/
Har rydda og lagt ut en del bilder til, skal legge ut flere innen mandag for da skal jeg ha utstilling på Nesodden bibliotek, og jeg gru-gleder meg litt, men mest gleder meg:)
Men nå har jeg teststa St.Petersburg-oppskrift på smykker, men jeg tar jo alltid litt av.. hehe.. så jeg går litt ut av oppskriften igjen, men det bygger ihvertfall på det:) Så derfor kaller jeg det for ST.Peters… hehe

Det går i lilla og brun-toner:)

nærbilde... gå inn på blogspotten min for der ser du bedre bilder om du vil:)
Så har jeg laget ett lite sett til ei som jeg har fått masse perler av som jeg skulle lage ett smykkesett igjen for.. også ville hun ha noen enkle også sånn til hverdags.. så da har jeg laget det:)

Enkelt smykke og enkelt armbånd:)
Det er ikke lett for meg å lage enkle ting altså, så jeg syns jeg var flink jeg.. hehe
Nå venter jeg på våren… det er 11 kalde i stua mi på morgenen, gjerne ned mot 10 også når det blåser litt ekstra ute.. og det er faen meg kaldt altså………. har vedovn, men jeg må jo stå opp før det kommer ved i ovnen… jeg litt magi.. hehe.. men det tar sin tid før jeg kommer dit at jeg kan kommandere veden inn i ovnen, og tenne på seg selv ja.. hehe
Det er godt å ha mye å gjøre akkurat for tiden, å ha utstillinga å se frem til og imot, ..
Akkurat nå sitter jeg og hører på Lisa Ekdahl.. og det minner meg på den gangen jeg ble så utrolig banket av Per (den gang samboer) og han kasta meg ut, uten sko, vi bodde på kampen i Oslo (Like ved Tøyen) , og vi bodde rett ved siden av den eneste kafeen som var der den gang, (er der fortsatt) og jeg hadde ingen andre å gå til akkurat da.. han gikk ut og tok med seg nøkkelen.. for å straffe meg ytterligere.. og der sto jeg da.. men gikk inn på kafeen, og fikk krite kaffe og drakk masse vann, og det var første gang jeg hørte Lisa Ekdahl… hvem vet inte du .. inte ja.. osv… tror jeg lærte meg hele den cd-plata den dagen, for jeg satt der i 12 timer.. bare så utover mot veien.. for jeg visste at om jeg ikke kom hjem med en gang han kom hjem så ville det bli mer juling. så jeg turde nesten ikke å gå på do, men fikk ei som serverte til å se etter for meg de gangene jeg turde å gå på do.
(Da var det lov til å røyke inne) og det var sommer så det var ikke kaldt selv om jeg var barbeint… sent på kvelden kom han hjem, og jeg løp etter, og inn til det som skulle være hjemmet våres. Han hadde fortsatt ikke roet seg.. så han tok en lyspære og knuste den i senga mi, og ba meg legge meg der. Han var hinsides denne verden.. øya var svarte, så det var ikke noe annet å gjøre enn å legge seg.. men jeg sov ikke mye den natta for å si det sånn. Dagen etter skjønte han ikke hvorfor mellomdøra (som var av glass) var knust, eller hvorfor jeg lå på glass, eller hvor han hadde vært de 12 timene han hadde vært borte… så han gråt, og var så lei seg, lovte at det skulle aldri skje igjen… (han hadde kasta en full ølflaske etter meg, men jeg klarte å dukke derfor var mellomdøra knust)
Jaja.. det ble ikke siste gang nei….
MEN ALDRI MER!!!!!!!!!!
HELLER FRISK ALENE, ENN SYK SAMMEN MED ANDRE!!!!!
Det er Dr.Phil som sier det… og jeg skjønte virkelig ikke hva han mente med det når jeg hørte det første gang, fordi jeg har hele livet mitt vært livredd for å være alene, og inni meg var jeg overbevist om at jeg ikke fortjente å ha det godt, eller å ha det beste i verden, eller at jeg kunne bli venn med meg selv, fordi jeg var jo verdens verste menneske på jord, jeg var grenseløs, jeg var stygg, alltid overvektig.. dum , lite smart og kunne ingenting.
Når jeg ser tilbake så ser jeg at jeg hverken var dum, stygg eller feit.. men mitt speilbilde sa noe annet, og det speilet var bygd opp av meg og med næring fra andre rundt meg.. og en negativ setning tar det tusen setninger å få snudd.. så det har tatt sin tid kan du si.. og det er en egen vei å gå.. å tro på at man er verdt noe mer enn dritten under skoa på folk. Det er mange veier å gå, og jeg har kanskje gått de fleste.. med alle de avstikkerne som finnes.. spiseforstyrrelser, offer for incest, offer for voldtekt, offer for verbalt mishandling, offer for fysisk misbruk, offer for de fleste psykopater på min vei..
Men jeg ikke lenger ett offer, jeg er heller ikke bitter eller sinna, jeg er bare veldig lei meg for at jeg er blitt så jævlig ødelagt av folk rundt meg at jeg klarer ikke å være i ett forhold, klarer ikke å ha veldig nære relasjoner uten at jeg tror at det skal koste meg mer enn vennskap. Jeg søker så veldig å finne en nærhet og intimitet som kan gi meg en godhet, også vet jeg at jeg klarer å ødelegge dette etterhvert.. fordi jeg har ingen grunnlag for å kunne stole på at det skal bli bra.. og jeg kan tenke så mange positive tanker som jeg bare vil.. det hjelper… en stund, inntil jeg blir fanget i mine egne følelser og egne redsler…
Også derfor sier jeg at de to største kreftene her i verden er : FRYKT OG KJÆRLIGHET.
Alt bunner i de to energiformenen… Hver gang jeg tenker på hvor fuckt upp jeg er så blir jeg bare lei meg.. men tenker også at om jeg kunne treffi en mann som ville meg, og bare meg.. men som også gav meg friheten nok til å være meg.. og bare meg.. da kunne jeg kanskje ha fått det til… men uten at han kontrollerte meg eller dominerte meg.. men ville meg i kjærlighet… og som hadde tålt at jeg lever i frykt og måtte ha brukt lang tid på å gitt ham samme frihet.. ja da …. men hvor finner jeg han da:)))
Og NÅ er jeg litt overvektig.. ikke mye.. hehe.. men jeg HAR farga håret.. og det ble mahogny-faga.. ikke så grå lenger for å si det sånn, også har jeg bestilt meg nye støvletter.. så nå blir det bra vet du:) Jeg er mye mindre grenseløs når det gjelder meg selv, og det er bra.. og en dag møte jeg sikker en mann som vil meg fordi jeg er meg.. ikke for det som kunne ha vært.. men i kjærlighet og mot nok til å møte frykten min…
Ha en fin kveld mine venner… og jeg må få si det at nå som jeg har blogget i 114 dager sammenhengende.. OM MEG.. som om det skulle være så spesiellt.. så vet du hvem jeg mener er min venn.. noen er perifere.. noen er nærere .. men dere er der om jeg skriver ren smykkeblogg.. om dere kommentere eller ikke (vet hvem dere er også altså) men som leser, og som gir en liten melding til meg innimellom på at dere følger med.. og det gjør at jeg føler meg litt mer forplikta til å skrive hver dag, og det er så bra!! For da er det ikke like lett å sette seg ned å si til meg selv at .. venter venter venter.. til i morra…
Tusen takk mine venner.. (nå høres det ut som om jeg skal ta kvelden, men det skal jeg ikke altså.. fikk bare ekstra lyst til å takke ekstra… ) Og navn er unødvendig å nevne:)
Tips oss hvis dette innlegget er upassende