av
in onsdag, februar 20th 2008 Lagret under:
ann,
helen,
pensjonistlivet,
til
Jeg og søstra mi bor i ett gammelt hus, med hvert vårt soverom men med stor stue og stort kjøkken, alt på ett plan.
Vi tusler rundt, prater om de små tingene, for de store tingene har vi snakket ferdig om.
Våre barn er flinke til å besøke oss, og de er alle blitt berømte på hver sin måte.
Sønnen min er blitt så rik at det er han som har kjøpt dette huset til oss, så det er derfor vi klarer oss økonomisk på våre eldre dager.
Leo er dessverre borte, men har hele tiden etter han hatt hund i huset, katt og en papegøye som er litt sjalu når jeg snakker i telefonen.. hehe
Mine smykker , bilder og annet jeg driver med er blitt verdenskjent i hele Norge, så jeg er aktiv hele tiden.
Har startet eget firma nå..
Jeg har råd til vinen min på kvelden, og sover fredelig som ett barn uten mareritt med ett takknemlig smil om munnen når jeg sovner, og med ett større smil når jeg våkner til nok en dag med mange nye muligheter.
Også har jeg en helt spesiell venn.. mann.. som jeg er veldig mye sammen med og vi er ute på reiser, revyer, teater, konserter, spiser middag, drikker vin, og ler masse sammen! Og vi har ett godt sexliv, for han er en kjælen og varm mann med stort hjerte og raushet i seg selv så det er lett å elske ham og med ham.
Og vi bor ikke sammen, for det vet vi begge bare vil ødelegge for gleden vår om vi skal blande inn hverdagslige problemer inn i forholdet.
Jeg har gitt slipp på redselen for natten, gitt slipp på angstanfallene, gitt slipp på redselen og de tunge tanker, gitt slipp på mine traumer så nå tar jeg vare på hvert øyeblikk som er…
Endelig kan jeg leve som min frisør har tatovert i nakken sin:
CARPE DIEM
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
