Jeg var 11 år , bodde i fosterhjem, men nå var det sommer og pappa (biologiske) kom og hentet oss for en ferie på tre uker på en gammel hytte i gudbrandsdalen.. halv times kjøring fra Skjåk.. pappa meg er født i Skjåk, og de hadde en familiehytte der oppe.
Vi hadde ingen bil, så pappa dro oss tre søsken med på toget og bussen, fra Hedmark(Løten) og både toget og bussen tok tre timer hver å kjøre.
Pappa hadde to kofferter med seg .. den ene var full av sprit og den andre var med klær. (Han ble aldri ordentlig full, bare så det er sagt..hehe)
På toget sto minstesøstra mi og jeg "vakt" når pappa skulle ta seg en klunk, og vi syns dette var utrolig spennende..
Når vi kom opp til hytta, så var det første vi måtte gjøre var å koble til fjellvannet.. da måtte vi gå langt opp i fjellet, og åpne opp for at vannet skulle komme ned til oss.
Vi hadde en kulp utenfor som vi badet i, holdt på fryse rompa av oss, men det var allikel deilig.
Høydepunktet på dagene, var at pappa fant frem Mariekjeksen og rømme.. også satt vi ute på benken og kosa oss.
Kaffelars var fremme, utedoen, lakseelva nedenfor og en kiosk to kilometer unna som vi gladelig gikk for å kjøpe is. spill og fyr på peisen om kvelden, og besøk av slekt innimellom.
Denne sommeren husker jeg spesielt godt, for når de tre ukene nærmet seg slutten så våknet jeg opp i en blodpøl, og trodde at jeg skulle dø!
Jeg skriker så høyt jeg kan, og pappa kommer løpende inn på rommet, og er fryktelig bekymra, og holder rundt meg for jeg gråter og gråter og er veldig redd for å dø…så løfter han meg opp på fanget, og dermed skjønte han hva det var.
Jeg hadde fått mensen!!
Vi skulle reise hjem dagen etter, og det var jo ingen bind der… såååå
pappa tar ett laken, river opp den, finner frem bomull.. og legger og bretter dette om hverandre, og HÅNDSYR dette sammen til ett bind til meg…
og ikke nok med det…. han lager ett dobbelt-bind til meg fordi vi skulle ut og reise…. (tenk deg at pappa sitter å syr bind til dattera si, med stor nål og tråd som han nesten ikke greie å tre i nåla… herlig sant)
det var såå fult på bussen at jeg måtte stå… og da sier ei dame at du kan jo sitte på fanget, men det turde jeg ikke fordi jeg hadde en klase med bomull mellom bena, som knitrer og lagde ulike lyder når jeg gikk.. hehe
Dette er noe jeg aldri har glemt.. pappa med nåla si og forklarte at dette var helt normalt.. å få mensen altså.. hehe