Kjærlighet er den største energien vi har her på jorden… rett ved siden av likegyldigheten eller apatien.
Jeg opplever at flere og flere går inn i apatien for tiden, og det skremmer meg veldig.
Noen tror at hat er den sterkeste krafta vi har… men hat er bare en avart av apatien tenker jeg… når man hater så føler man…
Apati er uten følelser.
Kjærlighet føler man, den er skapende, lys og ydmyk.
Apatien er tom, tærende på sjelen, uten farve og ynkelig.
Ynkelig fordi den mangler handling til å finne veien tilbake til lyset… kjærligheten…
Ynkelig fordi det er de negative tanker og følelser som rår over en…. Uten kraft men med kun en tomhet som spiser deg sakte opp.. til du bare er ett skall igjen.
Eller til noen lager en liten rift i skallet ditt, og legger igjen masse lys i deg som løfter tanken og hjertet ditt så du kan tørre å føle og handle igjen.
Ord er tomme uten handling, og handling sier mer enn ord.
Kjære kjærlighetskrafta, takk for at du viser meg den veien jeg i utgangspunktet har valgt å gå, når jeg har kommet litt på ville veier.
Takk for du slipper ned en liten fuglefjær på min vei foran meg som ett lite tegn på at jeg er ikke alene og uten meg selv.
Takk for at jeg kan skape noe vakkert ut av det jeg trodde var tomheten, skape til noe vakkert, som igjen viser hvor kjærligheten tar veien, skape noe som gjør at jeg kan formidle lyset og gleden som er det motsatte av apatien, likegyldigheten og tomheten.
Takk for at jeg får skape noe som kan røre ved noen mennesker.. gi den lille sprekken i skallet, og fylle den med din kraft.
Takk for at jeg får se at kjærlighet er betingelsesløs, uten grenser og restriksjoner.
Kan jeg få lov til å så ett frø av lys i deg???