tårer som er innestengt… dypt i det svarte…. får utløp i hjerte……
krakelrt hjerte som viser seg i firkant…. ingen kan ta deg…..
det vonde ligger der som ett stort sår som aldri kan heles… men har en god beskyttelse av den rosa kjærligheten… gudommeligheten…. som aldri dømmer eller svir
viser seg på naken hud som ingen tør…uten å bli fanget…
jeg er fanget ………. i min egen smerte…. ta den fra meg…. og jeg finner ett annet anheng….
som to dråper vann som aldri er like allikevel……
gi meg gjenskinn av det oransje kreative vakre og såre livet……….

















